Lagring av oppbevaringspliktig regnskapsmatriale utenfor Norge - endring i bokføringsforskriften
Endringer i bokføringsforskriften gir nå anledning til oppbevaring av elektronisk regnskapsdokumentasjon innenfor EØS, samt Sveits.
Det ble nylig vedtatt en endring i bokføringsforskriften som gir anledning til å oppbevare elektronisk regnskapsdokumentasjon innenfor EØS, samt Sveits og England. EØS dekker da hele EU samt de spesifikke EØS landene som Norge er et av.
Tidligere var det kun anledning til oppbevare dette i Norden, uten spesiell dispensasjon.
Som før, skal bedriften fortsatt melde til Skatteetaten hvis data ikke lagres i Norge. Det skal meldes fra hvor data er lagret, altså hvilket land. Addresse er ikke tilgjengelig (hemmelig), men bedriftsadresse må benyttes. I tillegg skal bedriften melde fra om hvor data er tilgjengelig for Skatteetaten. Primært vil dataene være tilgjengelig fra bedriftens adresse. I tillegg kan Visma Software, systemleverandøren, gjøre data tilgjengelig for Skatteetaaten, når det er lovmessig anledning til det.
Se mer informasjon om hvor data lagres i denne artikkelen.
Høringnotatet finner du her:
Konklusjon fra høringsnotatet er som følger:
7 Forslag til forskriftsendringer:
Bokføringsforskriften § 7-5 skal lyde: § 7-5. Adgang til å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-stater, Storbritannia og Sveits. Bokføringspliktige kan oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i et annet EØS-land, Storbritannia og Sveits. Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir fra terminal eller lignende i Norge i hele oppbevaringsperioden. Den bokføringspliktige skal skriftlig informere skattekontoret om hvilket regnskapsmateriale som oppbevares i utlandet, hvor regnskapsmaterialet oppbevares, og hvordan kontrollmyndighetene til enhver tid kan få adgang til regnskapsmaterialet.
Oppbevaringstiden skal som et minimum følge bokføringsloven § 13 annet ledd og reglene i denne forskrift selv om oppbevaringstiden er en annen etter det aktuelle lands lovgivning. Uten hensyn til unntaket i første ledd kan Skattedirektoratet ved enkeltvedtak pålegge bokføringspliktige å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i Norge i en periode på inntil 3 år dersom den bokføringspliktige vesentlig har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av bokføringsloven eller dersom norske myndigheters tilgang til elektronisk regnskapsmateriale i utlandet har blitt vanskeliggjort på grunn av forhold på den bokføringspliktiges, herunder eventuelle tjenestetilbyderes, side.
Bokføringsforskriften § 5-3-15 annet ledd skal lyde:
Kassasystemet må i sin helhet være tilgjengelig i Norge. Kassasystemet kan likevel være midlertidig utilgjengelig i Norge når dette skjer som ledd i registrering av kontantsalg mv. om bord på et transportmiddel til eller fra utlandet
Skattebetalingsforskriften § 5-11-2 tiende ledd skal lyde: Dokumentasjonen skal oppbevares i Norge i fem år etter inntektsårets slutt. Elektronisk dokumentasjon kan oppbevares i et annet EØS-land, Storbritannia og Sveits. Bestemmelsene i bokføringsforskriften § 7-5 gjelder tilsvarende ved slik oppbevaring. 23 Forskrift 3. juni 2010 nr. 759 om oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i andre EØS-land oppheves.